For en uke siden var jeg på vei til Lyon, akkurat da selveste Paeonia rockii holdt på å springe ut i hagen min. Siden den blomstrer temmelig kort, var jeg redd for å gå glipp av hele denne magiske forestillingen i år...
...med mindre kulden fortsatte å bremse utviklingen. Jeg kunne stole på kulden, viste det seg! Mens jeg har nytt varme dager og fine opplevelser på rosekongress i Lyon, har vått, kaldt og vindfullt vær dominert hjemme.
Narsissene holder det fortsatt gående.
Mange tulipansorter også. Selv om noen høye tulipaner (og annet høyt) dessverre er slått til bakken av møkkaregnet og vinden. Heldigvis hadde ikke småplantene druknet, men mye vann måtte helles ut fra brett og potter som stadig venter på å bli plantet ut.
Måtte jo ut og beundre åpenbaringen fra Kina :)